For et par uker siden skrev jeg om mitt besøk på Smak 09′-messa og deriblant om Figgjo’s fine stand. Jeg slo av en lang og hyggelig prat med deres utsendte representant, Marthon, om alt det flotte de har laget gjennom årenes løp. I omtrent 7 år har jeg samlet på servisene deres, dog ikke på den fanatiske måten. Et trenet loppisøye ser Figgjo-utrykket på lang vei, og loppisjegeren kan smile tilfreds etter å ha fått sin mistanke bekreftet når koppen eller tallerkenen snus oppned og den velkjente logoen lyser imot en.
Uten hell har jeg søkt på nettet for å finne en katalog over Figgjos innholdsrike produksjon, så da sjansen bød seg var det naturlig å spørre om det fantes noe slikt. Marthon ble kanskje litt overraska over min litt nerdete interesse for arbeidsplassen hans, men joda, han trodde da han hadde noe jeg kunne ha interesse av.
På fredag kom overraskelsen i posten, -Figgjos flotte jubileumsbok som ble laget til deres 60-årsjubileum i 2001 sammen med et hyggelig brev. Boka viser de mest kjente designene fra 1941 frem til nyere tid. Det ble reine julaftenstemninga på kontoret!
Så utrolig hyggelig å få en slik gave. Takkekort er på vei.
Jeg tror de aller fleste nordmenn har et forhold til Figgjo, og jeg er stolt over at det er norsk. Det kokte egget smaker definitivt best når det kan spises fra et figgjo-egggeglass fra 1974! Det er med andre ord ingen grunn til å skule til våre naboland for å finne topp design. Jeg skulle bare ønske at Figgjos designere og formgivere var like kjent for nordmenn som Arne Jacobsen er for danskene og Alvar Aalto er for finnene.
På bildet:
En gave fra min kommende svigermor Wenche; Turi design terrin Clupea, produsert 1965-1975.
“Kafeteriakopp” med asjett, 1973. Sett med seks, kjøpt på Solvolds brukthandel, Finnsnes.
I går reiste jeg på ekspedisjon ut til Lillestrøm for å besøke messa Smak 09. Jeg deltok på et jobbrelatert seminar som het “Konseptutvikling innen sjømat” med interessante foredragsholdere fra blant annet Eksportutvalget for Fisk og Lofotprodukter, som jeg for et par år tilbake gjorde en markedsundersøkelse for i studiesammenheng.
På torsdag var det NM i kokk der en gammel kjenning, Gunnar Hvarnes vant. Da blir det Gunnars tur å delta i Bocuse d’Or 2010! Gunnar var kokk i Annen Etage på Hotell Continental da jeg var lærling der i 1998-2000 og jeg husker han som en veldig real kar. Lykke til Gunnar!
Etter seminaret vandret jeg rundt på messa, pratet med trivelige folk og mumset meg igjennom tre messehaller. Jeg smakte på litt av hvert; varmrøkt reinsdyr fra Troms (utrolig godt), kaker, ost, sjømat og spekemat. På drikkefronten ble det aloe vera juice (en mulig ny helsefavoritt?), ø-cola fra Søbogaard, limonade i slushform og aldri så lite musserende (det var selvsagt kun for å teste de nye champagneglassene til Culina).
Oluf Lorentzen hadde utstilt noe så spesielt som grønn flyvefiskrogn. Jeg har aldri sett lignende før og tenkte i mitt stille sinn at her har det vært konditorfarge på lur, men nei, rogna er faktisk grønn. Siden mitt eget digitalkamera har vært ødelagt i et par måneder, har jeg funnet en link her som viser hvordan den ser ut.
Med stor forkjærlighet for Figgjo’s fantastiske serviser fra 60- og 70-tallet var det stas å slå av en lang prat med en av deres konsulenter. En tur til deres fabrikkutsalg i Sandnes står høyt på ønskelista mi ved neste Stavangerbesøk.
Jeg fikk også tatt det spesialdesignede og superhemmelige serviset som ble utviklet for Geir Skeie til Bocuse d’Or 2009 nærmere i øyensyn. Jeg turte ikke engang holde det i frykt for å knuse kunstverket for deretter og bli kjeppjaget ut av Lillestrøm for aldri mer å kunne tilbakevende til Smak-messa. Skrekk og gru!
Messe tar på, så resten av kvelden var jeg rimelig dorsk.
Jeg har derimot en aldri så liten torskerett fra tidligere i uka jeg skal legge ut senere i dag. Nå skal jeg snart ut i de snøhvite Oslogatene før de forvandles til slapsekaos.