Året som snart har passert har involvert flere høydepunkter. Ekteskap og dertil bytte av etternavn er nok den aller største forandringen. Fra å hete frøken Jørgensen heter jeg nå fru Log, og flere av mine kjenninger har spurt meg om dette sjeldne navnet.
Les mer
For et par måneder tilbake leste jeg om en kokebok som umiddelbart vekte min interesse og sporenstreks ble anskaffet. Boken heter Fredskockarna –I grytorna för freden, med undertittel Om maten og livet i utlandstjänsten.
Les merMin gode venn Espen kom hjem fra ferie i Tana med denne i sekken som gave til meg, Husmoderns köksalmanack fra 1953. Boken var et funn hjemmefra. Snakk om en liten skatt av en bok.
Slik ser forsiden ut.
Denne kvinnen er et forbilde for alle moderne husmødre.
Slik ser baksiden ut, Ekströms holder fremdeles koken. 
Det beste med boken er alle de nyttige ukesmenyene med solid husmannskost, eksempelvis fläskgryta og kåldolmar. Alle ukesmenyer baserer seg på minst en dag med kreativ bruk av rester. Noe enhver moderne husmor kunne blitt litt flinkere til? Hver måned er det et kapittel som heter Månadens bjudning, et minikurs i hvordan underholde ulike gjester. Min favoritt er Chefen med fru på middag i all enkelhet. Nå gjelder det for husmoren å stelle i stand et riktig fint selskap slik at lønnsforhøyelsen til hennes kjære mann sikres, men pass på, det kan ikke være for overdådig, for da kan muligens lønnsforhøyelsen halveres. Alt en husmor må ha kontroll på!
Slik ser det ut når chefen med fru er på middag i all enkelhet. Sjefen til høyre i tilfelle det skulle være noen tvil!
Boken har i tillegg masse herlige, gamle reklamer, her er en av dem.
Takk, Espen! Du har berget meg.
PS: Jeg må se å skaffe meg et standsmessig forkle snarest.
For et par år tilbake fikk jeg ei bok som heter Daglig brød – daglig dont i julegave av mine foreldre. Boka handler om mattradisjonene i det før-moderne gårslivet til nordnorske fiskerbønder. Boka er skrevet av Kristine Lind Grøtland og ble første gang utgitt i 1962. Kunnskapsnivået om mat og hvordan man best kunne utnytte så mye som mulig av det man hadde tilgjengelig imponerer meg stort. Jeg er så glad for at noen har samlet inn lokale oppskrifter og systematisert alle tradisjoner mellom to permer.
Jeg vil gjerne gjengi det som handler om mattradisjoner i fasteuka. I de gode gamle dager var nemlig mattradisjonene i fasteuka mye sterkere forankret enn nå og det var regler på hva man skulle spise de enkelte dagene. Her følger meny for ukedagene etter fastelavn:
Heitvegmandag: Rykende varm fettkake.
Fett-tirsdag: Smalhau (sauehoder)og kjøttmølje med kokt raspekake.
Askeonsdag: Askestekt mat. Poteter stekt i aske og sild stekt på glør vare en vanlig rett. Man spiste også gjærbrød stekt i glødende aske.
Trippetorsdag: Lutefisk med møssmør-dopp til.
Skittenfredag: Restemat!
Vaskarlørdag: Byggmelsgrøt med møssmørfett på.
Klauvsøndag: Smaleklauver eller sauskanker med poteter og flatbrød med kraftsuppe jevnet med raspede poteter eller grynmel.
I følge forfatteren har mattradisjonene de to første dagene i fasteuka og i dag, på klauvsøndag, holdt seg like til våre dager. Nå må en ta i betraktning av boka første gang kom ut i 1962, så nytt regnskap må sannsynligvis gjøres opp.
Tradisjonene sett med moderne øyne er både litt rare og morsomme, men bevares, i disse moderne tider der en må klø seg litt i hodet for å finne inspirasjon til hverdagsmaten, høres det ut som en kjempeidé at menyen for hele uka er bestemt av tradisjoner. Jeg må allikevel innrømme at jeg er litt skeptisk til dagens menyforslag.
Jeg finner ikke en god forklaring på hva møssmør er for noe, så hvis noen har en lysende idé om hva dette kan være sier jeg tusen takk.
I dag er det fastelavnssøndag, noe som i mange religioner er begynnelsen på fasten. De praktiserende skal avstå mat og drikke fra soloppgang til solnedgang. Tanken bak fasten er at ved å avstå fra visse goder en periode vil en dempe tilknytningen til kroppen og den materielle verden for på den måte å øke kontakten til vår åndelige natur. Uken skal brukes til å leve enkelt og gi av sitt overskudd til de som trenger det. Kanskje ingen dum tanke?
Tradisjonen med faste har ikke noe sterkt fotfeste i den protestantiske kristendommen, vi har galant pellet bort den kjipe fasteuka, og koser oss med fastelavnsbollene istedet.
Våre venner, svenskene lader opp til fasten på riktig og spiser semlor til sitt fika var enda dag i ukesvis frem til fastelavn.
Her er link til både klassiske og moderne semlor. (Ingen boller på meg i dag, det ble nok fråtsing på lørdagskvelden!).
Selv om jeg ble passelig oppgitt over at Ultra på Bryn var spikka tom for fløte allerede på torsdag, er det flott å tenke på at det denne søndagen lages hjemmelagde fastelavnsboller rundt i de mange norske hjem. Alt som likner på mattradisjon er det verdt å holde fast ved, så får det være opp til den enkelte å reflektere over hvilken åndelig verdi en ønsker å tillegge sine kremfylte boller.
Kanskje en moderne vri på fasten kan være at vi i den kommende uken gjør en liten innsats for å glede noen som trenger det? Kanskje ringe en slektning man ikke har snakket med på lenge, måke trappa til naboen eller invitere en venn på kveldsmat?
Alle gode gjerninger teller!
Skulle du allikevel velge å faste, prøv te din indre yogi vil like.
For et par uker siden skrev jeg om mitt besøk på Smak 09′-messa og deriblant om Figgjo’s fine stand. Jeg slo av en lang og hyggelig prat med deres utsendte representant, Marthon, om alt det flotte de har laget gjennom årenes løp. I omtrent 7 år har jeg samlet på servisene deres, dog ikke på den fanatiske måten. Et trenet loppisøye ser Figgjo-utrykket på lang vei, og loppisjegeren kan smile tilfreds etter å ha fått sin mistanke bekreftet når koppen eller tallerkenen snus oppned og den velkjente logoen lyser imot en.
Uten hell har jeg søkt på nettet for å finne en katalog over Figgjos innholdsrike produksjon, så da sjansen bød seg var det naturlig å spørre om det fantes noe slikt. Marthon ble kanskje litt overraska over min litt nerdete interesse for arbeidsplassen hans, men joda, han trodde da han hadde noe jeg kunne ha interesse av.
På fredag kom overraskelsen i posten, -Figgjos flotte jubileumsbok som ble laget til deres 60-årsjubileum i 2001 sammen med et hyggelig brev. Boka viser de mest kjente designene fra 1941 frem til nyere tid. Det ble reine julaftenstemninga på kontoret!
Så utrolig hyggelig å få en slik gave. Takkekort er på vei.
Jeg tror de aller fleste nordmenn har et forhold til Figgjo, og jeg er stolt over at det er norsk. Det kokte egget smaker definitivt best når det kan spises fra et figgjo-egggeglass fra 1974! Det er med andre ord ingen grunn til å skule til våre naboland for å finne topp design. Jeg skulle bare ønske at Figgjos designere og formgivere var like kjent for nordmenn som Arne Jacobsen er for danskene og Alvar Aalto er for finnene.
På bildet:
En gave fra min kommende svigermor Wenche; Turi design terrin Clupea, produsert 1965-1975.
“Kafeteriakopp” med asjett, 1973. Sett med seks, kjøpt på Solvolds brukthandel, Finnsnes.
I går reiste jeg på ekspedisjon ut til Lillestrøm for å besøke messa Smak 09. Jeg deltok på et jobbrelatert seminar som het “Konseptutvikling innen sjømat” med interessante foredragsholdere fra blant annet Eksportutvalget for Fisk og Lofotprodukter, som jeg for et par år tilbake gjorde en markedsundersøkelse for i studiesammenheng.
På torsdag var det NM i kokk der en gammel kjenning, Gunnar Hvarnes vant. Da blir det Gunnars tur å delta i Bocuse d’Or 2010! Gunnar var kokk i Annen Etage på Hotell Continental da jeg var lærling der i 1998-2000 og jeg husker han som en veldig real kar. Lykke til Gunnar!
Etter seminaret vandret jeg rundt på messa, pratet med trivelige folk og mumset meg igjennom tre messehaller. Jeg smakte på litt av hvert; varmrøkt reinsdyr fra Troms (utrolig godt), kaker, ost, sjømat og spekemat. På drikkefronten ble det aloe vera juice (en mulig ny helsefavoritt?), ø-cola fra Søbogaard, limonade i slushform og aldri så lite musserende (det var selvsagt kun for å teste de nye champagneglassene til Culina).
Oluf Lorentzen hadde utstilt noe så spesielt som grønn flyvefiskrogn. Jeg har aldri sett lignende før og tenkte i mitt stille sinn at her har det vært konditorfarge på lur, men nei, rogna er faktisk grønn. Siden mitt eget digitalkamera har vært ødelagt i et par måneder, har jeg funnet en link her som viser hvordan den ser ut.
Med stor forkjærlighet for Figgjo’s fantastiske serviser fra 60- og 70-tallet var det stas å slå av en lang prat med en av deres konsulenter. En tur til deres fabrikkutsalg i Sandnes står høyt på ønskelista mi ved neste Stavangerbesøk.
Jeg fikk også tatt det spesialdesignede og superhemmelige serviset som ble utviklet for Geir Skeie til Bocuse d’Or 2009 nærmere i øyensyn. Jeg turte ikke engang holde det i frykt for å knuse kunstverket for deretter og bli kjeppjaget ut av Lillestrøm for aldri mer å kunne tilbakevende til Smak-messa. Skrekk og gru!
Messe tar på, så resten av kvelden var jeg rimelig dorsk.
Jeg har derimot en aldri så liten torskerett fra tidligere i uka jeg skal legge ut senere i dag. Nå skal jeg snart ut i de snøhvite Oslogatene før de forvandles til slapsekaos.
På trasketur nedover Grünerløkka for et par uker siden, fant jeg en litt spesiell bok på Maritabutikken, en av mine favorittbutikker i Oslo, som het Kjærlighetsmagi -Folketro om forelskelse, erotikk og ekteskap. Boken består av gamle norske spådommer fra 1800-tallet som i hovedsak skulle fortelle hvem en skulle få til kjæreste og bli gift med. Til å svare for seg hadde de giftelystne og vitebegjærlige en mengde varselstegn i dagliglivet. Flere av disse “kjærlighetsprofetiene” omhandler mat og matstell, og skriver seg fra ulike geografiske områder i landet vårt.
Jeg synes flere av disse var så morsomme at jeg gjerne vil gjengi et par av dem her på bloggen. En del av spådommene i boka var i tillegg fra Senja, og det var selvsagt litt ekstra artig!
Her er et utvalg av noen “giftemålsmerker”.
Den jenta som koker fin grøt får en fin mann. (Gausdal)
Når ei jente svir grøten blir hun ikke gift det året (Lyngdal)
Legger ei jente brødleivstabelen skakk, kommer hun til å bli skakk når hun står brud for alteret (Hun blir med barn) (Velfjord)
Når en drikker kaffe, skal en alltid ta en bete sukker før en tar mat. Da får en den en vil ha. (Ytre Senja)
Den som spiser brent mat får vakre barn. (Lofoten)
Den som spiser hodet av fisken skal bli gift med den eldste i huset. Den som liker midtstykket, får den nest eldste osv. (Senja)
Putrer det i gryta når jenta rører i mjølet, får hun en sladderaktig svigermor.
Hun kan nok ha han, sier de gamle om en mann som er glad i kake. Han blir en god konemann. (Lista)
Når en satt og åt ved bordsnippen, skulle en ikke bli gift på sju år. (Modum).
Det bruskstykket som er framme i brystet på dyrene, kalte de brurbrusken. Det ble skåret bort og kastet i veggen. satt det fast, ble det brud i huset det året. (Ytre Senja).
Til tross for at jeg både svir grøt og i tillegg har glemt å slenge kjøtt i veggen blir jeg faktisk gift i år! Brudgommen er heldigvis veldig glad i kaker, så dette lover godt.
Har noen av dere hørt noen av disse spådommene før eller noen som ligner, så hadde det vært gøy å høre:)
Slæng no ikkje den fesken i veggen, Krestoffer, vi e jo gift.
Mye godt kan sies om økologisk mat og landbruk. Dyrking på jordas egne premisser istedet for å være avhengig av innsatsfaktorer med uheldig effekt (kunstgjødsel og sprøytemidler) høres for meg ut som en knakende god løsning på mange problemer det globale samfunnet står ovenfor. Giftige grønnsaker og GMO-tomater vil jeg helst ikke ha i salaten min.
Det viktigste med den økologiske tankegangen handler for meg veldig mye om en viktig ting, nemlig dyrevelferd. Så glade som vi mennesker er i både kjøtt, melk og egg synes jeg dyrene fortjener det beste stellet av oss.
Jeg har en viss forståelse for at mange synes økologisk mat er for dyrt, noe som stemmer i visse tilfeller, men ikke alltid. For meg handler det mest om å gjøre valg som føles gode og riktige. Jeg er ikke alltid konsekvent i mine innkjøp (utvalget i butikkene varierer for stort til det) men her i heimen er det to økologiske innkjøpsprinsipper som aldri unnvikes, og det er melk og egg.
Jeg blir glad av å vite at eggene jeg spiser kommer fra frittgående glade høner med tilgang til utearealer, sandbad og vaglepinne. Alternativet vil jeg helst ikke tenke på, så hurra for alle flinke bønder som legger om til økologisk drift! Hønene er våre beste venner, uten hønene hadde vi ikke fått egg, og ingen egg betyr ingen kake, -et skrekkscenario jeg ikke tør tenke på, så velg de beste eggene fra de lykkeligste hønene og verden vil bli et bedre sted.
Oppløftende lesning: Hønene vant mot landbruksdepartementet