Vardøværinger - saftige og søte

Vardøværinger – saftige og søte

14.03.10  |  Kaker

Finnmarkingene bærer på store hemmeligheter. Ikke nok med at de vokter sine moltebærplasser som gull, men den best bevarte hemmeligheten er en kake knapt spist utenfor fylkets grenser.

Selv om jeg lever en trygg kontortilværelse hender det av og til at jeg blir skremt ut, og da gjerne til perifere strøk. Denne gang: Mehamn. Glad over å ha landa trygt på Mehamn flyplass en oktoberdag i fjor stod finnmarkskollegaen min klar, og vi dundra inn til Mehamn sentrum med reiseveska mi bak i pickupen hans. Vi skulle straks på fabrikken, men først, det lokale konditoriet. En svært hyggelig velkomst, og kollegaen min, som jeg kun hadde prata med på telefon, viste seg å være en trivelig kar.

Vi har jo nettopp spist ostehorn, ingen umiddelbar grunn til å gjøre kannibal av seg, er det vel?

Inne på konditoriet var det imponerende folksomt og de to ansatte madammene kjente tydelig vår mann så godt at han kunne handle på krita. Jeg fikk mikrovarma horn med ost og skinke og ei flaske Solo attåt, og følte meg straks hensatt til barndommen og den lokale Domuskafeen en lørdag formiddag på 80-tallet. Som avslutning på lunchen avtale vi å ta med noe godt til resten av gjengen borte på fabrikken, og kollegaen min tok en sjefsavgjørelse og sa “Vi tar et brett med vardøværinger“. Jeg tenkte – javel..? Vardøværinger? Tvilen slo meg – Vi har jo nettopp spist ostehorn, ingen umiddelbar grunn til å gjøre kannibal av seg, er det vel? Damen bak disken sa, “Vi e så og si tom, men det e par støkka igjen dokker kan få med dokker“.

Lettelsen var stor men ikke mindre overraskende da hun hentet frem et brett med kake fra bakrommet. Takk gudskjelov. Vardøværing er navnet på ei kake, en lokal farsott og så populær at her må en stille seg i kø eller ha kontakter i lokalmiljøet for å få napp.

Uttrykket å hoppe etter Wirkola har vel sjeldent passet bedre nå som jeg skal prøve å gjenskape min kakeopplevelse. Greit nok at Bjørn Wirkola var fra Alta, og det er noen kaffekok derfra til Vardø, men vi er i rett fylke, så vis litt velvilje med den.
I løpet av dagen spiste jeg et par vardøværinger og fikk opplyst de kommer i både gul og rosa variant. Vardøværinger smaker kanskje aller best til søndagskaffen, men alle burde unne seg en vardøværing på ukedagene også.

    Til kaken:
  • 3 egg
  • 3 dl sukker
  • 100 g smør
  • 1 ½ dl. Melk
  • 5 ½ dl hvetemel
  • 3 ts. bakepulver
  • 1 ½ ts. vaniljesukker
Glasur:
  • 2 ½ dl fløte
  • 2 ss potetmel
  • 3 eggeplommer
  • 1 ss sukker
  • Sjokoladestrøssel

Gule Vardøværinger

Pisk eggedosis av egg og sukker. Smelt smøret og rør det i. Tilsett melken, og sikt det tørre forsiktig i. Bland sammen, og hell det i en smurt stor langpanne. Stek kaken ved 200˚C i 10-20 minutter, midt i ovnen.

Fyllet varmes forsiktig opp i en kjele under sterk pisking. Fortsett til fyllet tykner, og ta det av platen.

Del kaken i to, og ha på fyll på den ene bunnen. Legg den andre over og hell over resten av glasuren. Strø over sjokoladestrøssel.

Med risiko for å fornærme alle vardøværinger, måtte jeg bruke smeltet sjokolade i stedet for strøssel. Av den grunn at jeg ikke klarte å oppdrive strøssel på butikken.

Vardøværing



9 Comments


  1. Det der så kjempegodt ut. Må absolutt prøves ut :o)

  2. Hahah morsom tekst. Er mange lokale matvarer man ikke hører mye om, selv i et “lite” land som Norge. Østlendinger rister på hodet av oss fra Rogaland som prater om både jødekaker og kråkeboller som bakverk.. (kan dessverre kun oppdrive en rimelig oppskrift på kråkeboller .. jødekaker husker jeg ikke nok til å beskrive… virker egentlig som en svær sandkake)

    • Hei Veronica. Er så heldig å være gift med en rogalending og har hørt mye positivt om jødekaker for ikke å snakke om kakemenn. Kråkeboller er derimot nytt for meg så her må jeg nok grave litt i oppskriftssamlingene hos slekta, tenker jeg!

  3. Meget smart av vardøværingene å lage hjemmelaget solskinn i mørketida! Ser kjempegodt ut Elise :)

  4. I dag baka jeg vardøværinger, og en ting er helt sikkert:
    De var veldig søte ….
    Savna noe med syre som kunne gi litt motvekt.
    Kansje det kunne gå bra om en knep inn på sukkeret,
    men da ble det vel ingen vardøværing ;-)

    • Hei Annemor.
      Noe sier meg at vardøværinger er veldig greie folk, så om du reduserer litt på sukkeret tar de det sikkert med et smil. Kanskje går det an å tilsette litt sitronsaft i glasuren får å få en friskere smak? Da er det nok lurt å redusere fløtemengden tilsvarende. Det er verdt en test, så gi lyd dersom du prøver.
      Hilsen Elise

  5. Disse kan du jo ikke gå rundt å kalle vardøværinger! Ikke kan jeg oppskrifta, men vardøværinger er min store kakefavoritt, og såpass vet jeg at det der er ikke det jeg forbinder med denne kaken!

    Vardøværinger kommer såvisst ikke i gult, men i hvitt og rosa. Glasuren på toppen er ikke eggekrem. Det skal være hornsalt i oppskriften, og det skal være et slags herlig syltetøy i midten som fyll! (Tror det er eple…)

    Grunnen til at jeg blir oppbrakt er selvfølgelig at jeg sitter og leter etter en oppskrift på min favoritt da jeg bor så langt unna at jeg kanskje får tak i kaken en gang i året. Og når jeg snubler over denne oppskriften din, på en sikkert helt kurant kake, blir jeg nokså fortvilet over å oppdage at det er langt fra den kaken jeg ønsker å smake. Så vær så snill å endre navn på denne kaken så du ikke forleder folk til å tro at det er denne som er den fabelaktige vardøværing, for vardøværinger er helt spesielle!

    • Kjære Ulla. Det er bra at vardøværinger engasjererer! jeg er helt enig med deg, de er fantastiske. Det er godt mulig at jeg har blitt offer for direkte svindel fra noen som lyger på seg status som vardøværing – eller så kan det hende at denne oppskriften er en lokal variant på samme måte som det finnes tusen bacalao-oppskrifter eller hundre ulike vaffeloppskrifter? Det viktigste er tross alt kjærligheten til Vardø:) Dersom du finner den oppskriften du forbinder med kaken så må du tipse meg:) Kanskje det blir en Vardøværing del 2?

Leave a Reply